Dans.no


1Portrettet med Idrettspresidenten Børre Rognlien

Idrettspresidenten Børre Rognlien om dans

På forsiden akkurat nå

Idrettspresidenten Børre Rognlien;
Kjapp på foten – og med krutt i nevene

-Hold opp hånda! Jeg er sikker på at jeg treffer den før du greier å reagere. Og pang! Der har Idrettpresidenten Børre Rognlien satt inn en kjapp venstrehåndstreffer i min oppstrakte høyre hånd. – Visste ikke at du var ”south paw”, prøver jeg å unnskylde min manglende reaksjon. Litt trøst at jeg som gammel ishockeykeeper foretrakk å bli truffet av pucken fremfor at det ble baklengsmål. Fakta gjenstår likevel: Vi har fått en toppleder i Norges Idrettsforbund med krutt i nevene. Og han er kjapp på foten også! Den tidligere bokseren.

Vi har møtt den nye idrettspresidenten for å snakke dans, naturligvis. Men det blir mye annet også. Børre Rognlien har en arbeids-og idrettskarriere som knapt noen annen med verv i idretten i dag kan vise maken til. Så var det da heller ingen tvil om hvem alle ville ha som idrettspresident. Verre ble det jo etter hvert som kretser og særforbund skulle fordele vervene mellom seg på Idrettstinget, men den saken får vi eventuelt ta en annen gang. Den smilende og lett slentrende Børre Rognlien har imdlertid ikke latt seg vippe av pinnen, og har tatt grep.

Dans – en fantastisk aktivitet
Børre Rognlien er ikke vond å be når dans er tema. For boksere er jo bevegelse et nøkkelord, og ”dansende” boksere er ikke så lette å få inn treff på. Også i oldboysfotballen med Forward –sammenslutningen mellom Sportsklubben Kampørn og Gamlebyen I.F. på Oslos østkant – var Børre Rognlien bevegelig. –Jeg beveget meg mest på små flater og scoret mye. Hadde en forunderlig evne til å være der ballen havnet – og fikk den ofte i mål.

En skikkelig kanonsenter altså, og ikke en rolig og beregnende midtstopper, som mange kanskje kunne trodd.

– Boksere danser på tærne, sier Børre Rognlien og demonstrerer. Han finner lett utgangsstillingen og danser omkring – med guarden oppe.

– Dans er jo en fantastisk aktivitet, og alltid når vi i Oslo Idrettskrets hadde idrettsdag på Rådhusplassen, var det flest som stoppet opp ved dansen.

To-sidig dansehistorie
Han forteller også gjerne sin egen dansehistorie.

-Den historien er to-sidig. Født og oppvokst i Hurdal, måtte vi jo gå på dans for å treffe jenter. Og jeg var veldig mye på dans – gjerne med levende musikk. Min beste dans var reinlender. Festet grepet bak på ryggen til jenta, og så gikk det rundt og rundt og rundt…Jeg hadde mange gode opplevelser på dansegulvet.

-Så da vi flyttet til Oslo og Røa og moren min ville gjøre meg til en høflig ung herremann som kunne danse noe annet og mer enn reinlender, ble jeg innmeldt på Ellen Charlottes danseskole i kjelleren på Majorstuhuset. Det skal innrømmes at jeg lengtet mye og ofte tilbake til reinlenderen. Fri utfoldelse på lokalet passet bedre for meg enn å telle trinn. Mor ga opp å gjøre meg til en dannet ung mann. Når det er sagt, så skal det sies at kona og jeg er glade i å danse, og vi tar oss gjerne en svingom når vi er i nærheten av et dansegulv. Dessuten synger jeg også. Jeg er rimelig glad i sang og musikk, og som guttunge reiste jeg rundt på Romerike og sang, sier Børre Rognlien, uten å love at han stiller opp som sanger i mer offisielle sammenheng. Skjønt hvem vet? Børre Rognlien er mangesidig, ingen tvil om det.

Integrering og dansebandgalla
Børre Rognlien peker på at dans er ett av fem-seks særidrettsforbund som bruker musikk i den aktive idrettsutøvelsen.

-Disse elementene er viktige for norsk idrett! Dans er også en del av kulturen, og dans er viktig for integreringen. Idrettens regler er internasjonale. Det er også notene i musikken. Danseidretten over hele verden har et felles tonesett – sitt eget språk om du vil. Dansen i Norge har en lysende fremtid om vi lykkes å legge tilrette for og rekruttere alle de som ønsker.

-Har du plass i idretten også til alle oss som er opptatt av dansegallaer – og som er med og danner grunnfjellet i danse-Norge?

-Selvsagt har vi plass til og ønsker dem velkommen. Jeg blir jo like svett på ryggen når jeg danser en hel kveld, som når jeg går en skitur. Gjennom ”Skal vi danse?” har vi jo også sett hvor fin trening dette er. Dansegalla-folket har min dypeste respekt. De kombinerer det helsemessig nyttige med det sosiale. Og gjennom dansegleden opplever de idrettsgleden like sterkt som i enhver annen idrett. Kanskje det hadde vært en ide også å legge til rette for alle dem som kjører barna til dansetrening slik at disse også fikk seg en dans? Noe å tenke på fremover?

Idrettsmeldingen viktigere enn ”Skal vi danse?”
– Din forgjenger Tove Paule skal ha blitt spurt om å stille opp i ”Skal vi danse?” – og har takket nei. Ville du stilt opp?
– Det ville vært en effektiv måte for å bli god til å danse, og det kunne vært god nok grunn til å si ja, men jeg har ikke tenkt å bruke en eventuell kjendisstatus på annet enn å fremme idrettens viktigste krav. Regjeringen er i full gang med å utarbeide den nye Idrettsmeldingen til Stortinget, og jeg vil konsentrere innsatsen om den og de andre sakene som er så viktige for norsk idrett:

1) Forandring av tippenøkkelen.
2) Ytterligere finansiering av anlegg, slik at vi kan bli kvitt etterslepet i bevilgningene.
3) OL i London og paraolympisk.
4) Den nye helsereformen som betyr nye og mye penger til kommunene, og hvor idretten må finne sin plass.
5) Jubileumsgaven fra Regjeringen – en hel lottorunde der overskuddet går til idrettens arbeid med å hindre frafall av de unge fra idretten.
6) Opprettholde den fantastiske frivillige innsatsen i idretten, og som vi ikke kan ta for gitt.
7) Arbeidet i det nye Organisasjonsutvalget som skal se på idrettens organisering, og som jeg selv skal lede.
8) Idrettens eierskap til konkurransene. Her det jo ikke bare dere i dansen som er utfordret, men også flere andre idretter.
9) Kommunevalget 12. september er viktig for norsk idrett – og der skal vi stille krav til 10.000 kandidater før de blir valgt. Vi må ikke glemme at kommunene er idrettens største sponsor, og bidrar med dobbelt så mye som tippingen. Kommunene er dessuten ansvarlig for reguleringsplanene, og det gis ikke kommunalt tilskudd til et anlegg uten at det er del av en reguleringsplan.

Dette er de store og viktige sakene – og dette er vi enige om, fastslår Børre Rognlien.

CV-en på Wikipedia
Børre Rognlien har en CV både fyldigere og lengre enn hos de fleste.
-Du finner det på Wikipedia, sier han, når vi graver og spør. La det være nevnt at han ble rikskjendis første gang da han som rene unggutten gikk nesten tiltopps i Knut Bjørnsens megapopulære ”Kvitt eller dobbelt” – og temaet var skøyter. Han har også vært stortingsmann for Høyre, informasjonsdirektør både her og der, etter at han startet som journalist i lokale Eidsvolds Blad, jobbet i nyhetsbyrået United Press International og var ett år redaktør i Hamar Dagblad. Dessuten var han innom Forsvaret, men mest av alt har han vært i idretten – både som aktiv og som administrator.

Hans største idrettsøyeblikk skriver seg fra skøytesporten – fra Bislett, Lake Placid og fra Hamar-OL i 1994 da han var grensjef for skøyter i Vikingskipet. Norges seier over Italia i ishockey-VM på hjemmebane i 1999 rager også høyt. Børre Rognlien var leder av organisasjonskomiteen for det VM-et, og med Norges seier visste han at VM ville bli en suksess.

Dansen – fenomenal og fasinerende
-Hva med store danseøyblikk?
-Jeg har jo fulgt med i dansen på TV, og det er en fenomenal og fasinerende idrett. Tove Paule var ivrig og fulgte opp dansen. Jeg får kanskje mulighten nå?

-Ja, vær sikker! Du er herved invitert til både EM i Country and Western Dance i Charlottenberg nå i høst – og til VM i ti-dans og i swing neste år, sier Mona Kristiansen, generalsekretæren i Norges Danseforbund. Swingmesterskapet går i Fauske i september 2012 og blir det første VM uansett idrett i Nordland fylke. En kjempestor begivenhet.

-Jatakk jeg kommer, så sant det kan passes inn i planen min. Og siden det er dans, får jeg kanskje også kona mi til å bli med? Jeg skal spørre henne.

”Idrettsglede for alle” er idretts-Norges nye motto. ”Danseglede” har vært verdi nummer en i norsk danseidrett i flere år nå. Danseglede og Idrettsglede – to sider av samme sak! Og skulle du møte Børre Rognlien – husk han er like kjapp med venstre som med høyre. Det bør love godt for å samle begge sider i norsk idrett.

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker fra redaksjonen.

Les også