Dans.no


Martin Myhr. Hallingdanser. danser. kulturformidler. trysil

Halling-nissen Martin Myhr

På forsiden akkurat nå

Han er Norges mestvinnende hallingdanser, en av grunnleggerne av Frikar og fikk i år pris for sin innsats av Rådet for folkemusikk og folkedans. Men akkurat i disse tider sprer Martin Myhr den store julestemningen, som verdens mest akrobatiske nisse!
«Nei, vi hakke tid, for vi må finne skjegget». De velkjente tonene har strømmet utover hele landet siden 5. november. Musikaleventyret om Putti Plutti Pott skal da også holde koken til og med 19. desember. Før julen ringes inn, vil 60.000 små og store ha fått med seg årets forestilling. Fra Tromsø i nord til Larvik i sør, og da har vi slett ikke glemt Stavanger og Bergen.
Ungene er forskjellige i hver landsdel, men midt blant dem, alltid like spretten og smilende, er som vanlig Martin Myhr (50) fra Trysil/Hallingdal på plass.
– Tenk, nå er det 25. året! Dette har virkelig vært et eventyr. Vi som er med, føler oss som en stor familie, sier han.
Sju seire
Men egentlig var det litt tilfeldig at akkurat Martin skulle havne i Nisseland.
– Per Asplin hadde laget en sceneversjon av den kjente historien om julenissens skjegg som ble borte, og han trengte en som kunne spille ekspedisjonssjefen med hallingkast og sprell. Han spurte først en annen danser, men han kunne ikke være med på turné. Men han foreslo meg i stedet, med følgende beskrivelse: «Han Martin er ikke noe særlig til å danse, men han ser ut som en nisse!» Jeg fikk jobben, gliser Martin.
At han virkelig kan danse, er da også for lengst dokumentert! Sju seire er det blitt i Landskappleiken, samtidig som Martin i godt over 20 år har stått i spissen for landets hallingdansmiljø. Han har lært opp mange hundre hallingdansere, turnert i hele Norden og USA, og sågar danset på Den Norske Operas scene.
Seier i Eurovision
Martin er også en av grunnleggerne av dansegruppa Frikar, som slo igjennom for fullt under Norske Talenter, og som klart hadde sin del av æren for at hele Europa fortsatt husker Alexander Rybaks seier i Eurovision.
– Interessen for halling har vært der hele tiden. Jeg har reist Norge rundt og besøkt skoler siden 1980, og halling har bestandig vært populært. Men vi har nok aldri vært så synlige som de siste årene, etter hvert som media våknet og oppdaget oss, smiler han.
Var tømmerfløter
Sjøl startet Martin med halling som 12-åring, opplært av sambygdinger med dansefot. Men at det skulle gå an å leve av dansen, det hadde han aldri trodd!
– Jeg jobbet jo egentlig i skogen og var tømmerfløter. Men så kom spørsmålet om en skoleturné, som jeg sa ja til, sjøl om jeg nok angret meg litt med en gang. Hvordan skulle nå dette gå? Men det gikk bra! Og det ene fulgte det andre, sier Martin, som har vært med på mer enn 2000 skoleforestillinger i årenes løp.
– Jeg har vel aldri gjort andre veivalg enn å si ja hver gang jeg er blitt spurt om noe, og det har brakt meg framover. Det har ikke bestandig vært så lønnsomt, men vi har da klart oss. Også har jeg hatt grådig flaks med at knær og rygg har fungert, smiler han.
Danseglede
For at den spinkle gutten med briller på barneskolen, omgitt av søsken som brukte stoppeklokka på alt som skulle gjøres, var den som skulle ende opp med å livnære seg på kroppsarbeid og fysiske utskeielser, det overrasket alle. Iberegnet Martin.
– Men det viser at dansen kan fungere for alle. Jeg var ikke nødvendigvis det største talentet, men jeg syntes det var artig og hivde meg derfor utpå gulvet, sier han.
Martin vokste opp med dansen på lokalet i tillegg til folkedansen, og der var han hver eneste helg i ungdomsåra.
– Alle gutta i vennekretsen danset. Riktignok kom noen utpå gulvet kun langt utpå kvelden. Men de kom. De senere årene har jeg reist mye rundt på skoler og danset for og med barn og ungdom, og de har slett ikke fordommer mot å danse. Tvert imot synes mange av dem at det tøft, og de hiver seg alltid med. Også de kule ungdomsskolegutta, sier han.
Veltrent 50-åring
Men så er da også imponerende akrobatikk det Martin driver med. Noe som krever trening og atter trening.
– Je slepp meg vel aldri helt nedåt, sier han beskjedent, mens genseren dekker til en så veltrent kropp at de fleste andre 50-åringer nok er både grønne og nisserøde av misunnelse.
– Å drive i skogen er god trim, forklarer Martin sjøl, som i tillegg til all danseopplæringen også er skuespiller og har vært med på å starte danseprosjektet «Bygda danser», som nå har spredt seg til de fleste fylkene i landet.
God rekruttering
– Du må da bli sliten av å skulle kombinere det å være topputøver sjøl og å skulle skape nye dansemiljøer hvor du enn kommer?
– Men det er da så artig! Martin ser nesten bestyrtet ut over spørsmålet.
– Tenk å få ungdom til å danse! Og ikke minst å få danse med dem sjøl. Det gir meg mye mer energi enn det koster, sier han fast.
Nåja, det gir mye til andre også, bare så det er sagt. Mens mange folkedansmiljøet sliter med rekrutteringen, har Martin fast 50 hallingdansere og 40 pardansere som kommer for å lære mer hjemme i Torpo i Hallingdal, der han nå bor. Dansegleden stråler da også av denne mannen, som også er kjent for å hive seg med i diverse forestillinger og prosjekter – som idémaker, initiativtaker, manusforfatter, instruktør, og som regel også danser.
Prisvinner
– Hva sier familien din til dette her?
– De har heldigvis samme lidenskapen, smiler Martin, som er gift med Gunnlaug Lien Myhr. Alle de tre jentene deres: Margit, Sina og Helga er også aktive dansere og musikere.
For Martin er det å se gleden stråle fra en tiåring som endelig får til rundkastet eller 15-åringen som er gjennombløt av svette etter en kveld der hver han eller hun har danset hver eneste dans, mer enn lønn nok og den aller viktigste honnøren. Men han må innrømme at det var artig å bli tildelt Prisen fra Rådet for folkemusikk og folkedans 2011. En pris han fikk for sitt særdeles allsidige arbeid både som danser, formidler og inspirator gjennom snart 30 år.
– Det er alltid trivelig å bli satt pris på. Men det artigste er at kulturarbeid som gjøres opp mot barn og ungdom blir verdsatt. Sånn sett deler jeg denne prisen med alle som jobber med unge folk, mener han.
Rundt ham samles smånissene igjen til innsats. Det er snart klart for et nytt besøk i Nisseland.  «Vil du være med, så heng på med meg. Juleeventyret venter på deg!» Martin retter på skjegget, fester lua og er klar. Skulle det bli litt mye alvor og tilløp til nerver i gjengen bak ham, tar han bare noen saltomortaler, og så er de borte!

FAKTA
Historien om Putti Plutt Pott ble skrevet av Per Asplin i 1969, og ble raskt en del av den norske juletradisjonen. Tvprogrammet med Kari Diesen som nissemor, og Jon Skolmen og Harald Heide Steen jr som Kalle og Palle ble fort en klassiker, og førte til et ønske om en sceneversjon. Den hadde premiere i 1987, og vises nå på turné over store deler av landet for 25. gang. Hallingdanser Martin Myhr har vært med i samtlige forestillinger!

Tekst: Brynhild Marit Berger Møllersen
Foto: Anbjørg Myhra Bergwitz, Lillian Grimsgård, Brynhild Marit Berger Møllersen

_MG_4501
Martin Myhr-nisse
Martin Myhr. Hallingdanser. danser. kulturformidler. trysil
Putti Plutti Pott - scenebilde 1
Putti Plutti Pott - scenebilde 2

 

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker fra redaksjonen.