Dans.no


moderne4_april-12

Moderne dans

På forsiden akkurat nå

Hva er det man egentlig mener når man snakker om moderne dans? Er dans fra 1800-tallet virkelig moderne?
Følg med når dans.no ser bakover i den moderne dansens historie. 

Moderne dans er den stilarten som også kalles fridans, og er den mest individuelle form for dansekunst. Her finnes mange ulike uttrykksformer og stiler, med stort rom for fritenking og tolkning på en helt annen måte enn mer «satte» stiler som jazzdans, klassisk ballett, eller de selskapsdansene vi tidligere har sett nærmere på her på dans.no. Mens den klassiske balletten strever etter å oppheve tyngdeloven, bruker den moderne dansen gulvet og tyngdeloven som utgangspunkt. Den moderne dansen er et slags reaksjon mot den klassiske balletten.

Går vi tilbake til 1800-tallet, ser vi at den klassiske balletten preget dansemiljøet og kulturen i Europa og USA med sine ganske stramme regler om hvordan kroppen skal beveges. Rundt århundreskiftet gjorde mennesker opprør mot denne kulturen, og mange ønsket å finne nye veier til å uttrykke seg kunstnerisk. Kvinner kjempet for stemmerett og frigjøring i samfunnet. I tillegg kom den industrielle revolusjonen, og en kraftig utvikling skjedde innen utdanning og pedagogikk. Mennesker søkte etter kunstneriske uttrykk som kunne gjøre dem til individer.

Noen sterke navn som dukker opp i den moderne dansens historie, er bl.a. Isadora Duncan, Mary Wigman, Doris Humphrey, Martha Graham, Kurt Joos, Rudolf von Laban m.fl.
Det er interessant å se nærmere på noen av disse menneskene, da de alle var meget sterke personligheter som med sine nytenkende ideer og personlighet skapte dansehistorie.

Men først: Den første som prøvde å skape et alfabet for fysisk språk etter at den klassiske balletteknikken var kodet, var Francois Delsarte (1811-1871). Da han mistet stemmen sin og mislyktes i sin karriere som operasanger, begynte han å utforske: Hva skjer i kroppen når den utsettes for høyt press, og hva foregår mellom muskler og følelser inne i kroppen til en utøvende kunstner? Han oppdaget en treenighet som han mente alle kunstnerisk uttrykk hviler på, nemlig intellektet (hodet), følelsene (torsoen), og det fysiske (lemmer). Hans mål var å skape en avspent kropp og et åpent sinn som var klare til å respondere på tilstedeværende følelser og elementer, slik som rom, tid og fart. De første moderne danserne benyttet seg av Delsartes måte å jobbe på, og dette utviklet seg til en type soloforestillinger kalt resitasjonsaftener.

Martha Graham (1893-1991)

Martha Graham sa: «Moderne dans handler om bevegelse, ikke trinn» og «bevegelser som er gjort betydningsfulle – en teknikk til å uttrykke et åndelig innhold i en forståelig form». Den teknikken hun utviklet, heter rett og slett Graham-teknikk og kjennetegnes av prinsippene contract (sammentrekning) og release (frigjøring), spiral (rotasjon) og shift of weight (vektoverføring). Altså: å bruke motstand i bevegelsene, bruke tyngdekraften i forhold til gulvet. En Graham-klasse begynner med en gulvskole hvor man jobber opp styrke, beveglighet og teknikk med contract/release/spiral-øvelser, og videre opp på gulvet til shift of weight-øvelser. I 1927 startet hun skolen Martha Graham School of Contemporary Dance.

Isadora Duncan (1877-1927)

Isadora Duncan hadde bare danset litt klassisk ballett før hun begynte jobbe frem et eget bevegelsesspråk som var basert på emosjonelle og ekspressive uttrykk. Det var en stil som gikk rett mot den klassiske balletten, og inspirasjonen hentet hun fra den greske mytologien, der kroppen er sjelens bilde. Hun danset barbeint, og kostymet var som oftest en gresk tunika. Hun elsket den frie kroppen og de frie bevegelsene, derfor kan stilen hennes sammenlignes med improvisasjon. Hennes tragiske død er dramatisk, da hun døde gjennom at skjerfet hennes satte seg fast i eikene til en sportsbil hun satt i under en biltur i Nice. Hun brakk nakken og døde, 50 år gammel.

Rudolf von Laban (1879-1958)

Går vi fra USA til Europa, finner vi f.eks. Rudolf von Laban, som ble født i Tyskland, men som dro til Paris for å studere kunst, skuespill og anatomi. I tillegg tok han ballettimer og kom i kontakt med Delsartes tanker om bevegelse. Han ble fascinert av teorien om den tredelingen som Delsarte utarbeidet. Laban brukte mye tid på å observere hvordan menneskekroppen beveger seg naturlig. Han skrev boken » Die Welt des Tanzers», hvor han uttrykker dans som en dialog mellom en indre tilstand eller tanke og kroppen. Han mente at dans er et selvstendig kunstuttrykk som ikke nødvendigvis trenger musikk eller dramaturgi. Dertil utviklet han sitt eget analyseringssystem: Laban notation. I dag finns skolen Laban Center i London.

Kurt Jooss ( 1901-1979 )

En man som tok kontakt med Rudolf von Laban, var Kurt Jooss. Han jobbet en periode som danser og senere assistent i Labans kompani. Etter hvert ville han utvikle sine egne ideer videre og begynte selv å koreografere. Jooss hentet inn den klassiske balletten sammen med teater og musikk, da han trodde dette hadde større sjanse til å overleve enn den rene moderne dansen alene. Kjente produksjoner er The Green Table og Pandora.

Moderne koreografer og dansekompanier i Norge i dag er blant andre; Carte Blanche, Jo Strømgren, Zero Visibility Corp / Ina Christel Johannessen, Alan Lucien Øyen og Panta Rei Danseteater.

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker skrevet av redaktør - Dag Mangseth.

Les også