Moderne dans er den stilarten som også kalles fridans, og er den mest individuelle form for dansekunst. Her finnes mange ulike uttrykksformer og stiler, med stort rom for fritenking og tolkning på en helt annen måte enn mer “satte” stiler som jazzdans, klassisk ballett, eller de selskapsdansene vi tidligere har sett nærmere på her på dans.no. Mens den klassiske balletten strever etter å oppheve tyngdeloven, bruker den moderne dansen gulvet og tyngdeloven som utgangspunkt. Den moderne dansen er et slags reaksjon mot den klassiske balletten.

Går vi tilbake til 1800-tallet, ser vi at den klassiske balletten preget dansemiljøet og kulturen i Europa og USA med sine ganske stramme regler om hvordan kroppen skal beveges. Rundt århundreskiftet gjorde mennesker opprør mot denne kulturen, og mange ønsket å finne nye veier til å uttrykke seg kunstnerisk. Kvinner kjempet for stemmerett og frigjøring i samfunnet. I tillegg kom den industrielle revolusjonen, og en kraftig utvikling skjedde innen utdanning og pedagogikk. Mennesker søkte etter kunstneriske uttrykk som kunne gjøre dem til individer.

Noen sterke navn som dukker opp i den moderne dansens historie, er bl.a. Isadora Duncan, Mary Wigman, Doris Humphrey, Martha Graham, Kurt Joos, Rudolf von Laban m.fl.
Det er interessant å se nærmere på noen av disse menneskene, da de alle var meget sterke personligheter som med sine nytenkende ideer og personlighet skapte dansehistorie.

Men først: Den første som prøvde å skape et alfabet for fysisk språk etter at den klassiske balletteknikken var kodet, var Francois Delsarte (1811-1871). Da han mistet stemmen sin og mislyktes i sin karriere som operasanger, begynte han å utforske: Hva skjer i kroppen når den utsettes for høyt press, og hva foregår mellom muskler og følelser inne i kroppen til en utøvende kunstner? Han oppdaget en treenighet som han mente alle kunstnerisk uttrykk hviler på, nemlig intellektet (hodet), følelsene (torsoen), og det fysiske (lemmer). Hans mål var å skape en avspent kropp og et åpent sinn som var klare til å respondere på tilstedeværende følelser og elementer, slik som rom, tid og fart. De første moderne danserne benyttet seg av Delsartes måte å jobbe på, og dette utviklet seg til en type soloforestillinger kalt resitasjonsaftener.

Martha Graham (1893-1991)

Martha Graham sa: “Moderne dans handler om bevegelse, ikke trinn” og “bevegelser som er gjort betydningsfulle – en teknikk til å uttrykke et åndelig innhold i en forståelig form”. Den teknikken hun utviklet, heter rett og slett Graham-teknikk og kjennetegnes av prinsippene contract (sammentrekning) og release (frigjøring), spiral (rotasjon) og shift of weight (vektoverføring). Altså: å bruke motstand i bevegelsene, bruke tyngdekraften i forhold til gulvet. En Graham-klasse begynner med en gulvskole hvor man jobber opp styrke, beveglighet og teknikk med contract/release/spiral-øvelser, og videre opp på gulvet til shift of weight-øvelser. I 1927 startet hun skolen Martha Graham School of Contemporary Dance.

Isadora Duncan (1877-1927)

Isadora Duncan hadde bare danset litt klassisk ballett før hun begynte jobbe frem et eget bevegelsesspråk som var basert på emosjonelle og ekspressive uttrykk. Det var en stil som gikk rett mot den klassiske balletten, og inspirasjonen hentet hun fra den greske mytologien, der kroppen er sjelens bilde. Hun danset barbeint, og kostymet var som oftest en gresk tunika. Hun elsket den frie kroppen og de frie bevegelsene, derfor kan stilen hennes sammenlignes med improvisasjon. Hennes tragiske død er dramatisk, da hun døde gjennom at skjerfet hennes satte seg fast i eikene til en sportsbil hun satt i under en biltur i Nice. Hun brakk nakken og døde, 50 år gammel.

Rudolf von Laban (1879-1958)

Går vi fra USA til Europa, finner vi f.eks. Rudolf von Laban, som ble født i Tyskland, men som dro til Paris for å studere kunst, skuespill og anatomi. I tillegg tok han ballettimer og kom i kontakt med Delsartes tanker om bevegelse. Han ble fascinert av teorien om den tredelingen som Delsarte utarbeidet. Laban brukte mye tid på å observere hvordan menneskekroppen beveger seg naturlig. Han skrev boken ” Die Welt des Tanzers”, hvor han uttrykker dans som en dialog mellom en indre tilstand eller tanke og kroppen. Han mente at dans er et selvstendig kunstuttrykk som ikke nødvendigvis trenger musikk eller dramaturgi. Dertil utviklet han sitt eget analyseringssystem: Laban notation. I dag finns skolen Laban Center i London.

Kurt Jooss ( 1901-1979 )

En man som tok kontakt med Rudolf von Laban, var Kurt Jooss. Han jobbet en periode som danser og senere assistent i Labans kompani. Etter hvert ville han utvikle sine egne ideer videre og begynte selv å koreografere. Jooss hentet inn den klassiske balletten sammen med teater og musikk, da han trodde dette hadde større sjanse til å overleve enn den rene moderne dansen alene. Kjente produksjoner er The Green Table og Pandora.

Moderne koreografer og dansekompanier i Norge i dag er blant andre; Carte Blanche, Jo Strømgren, Zero Visibility Corp / Ina Christel Johannessen, Alan Lucien Øyen og Panta Rei Danseteater.

Ordet foxtrot blir oversatt til norsk “revetrav”. Dansen ble lansert i USA i 1912, et par år senere kom den til Europa. Opphavsmann var den amerikanske skuespilleren Harry Fox, men om navnet kom fra denne mannen eller fordi den ble ansett for å imitere revens tvilende og forsiktige steg, er uvisst. Sannsynligvis en kombinasjon av begge. Musikken går i 4/4-takt, passer godt til dansebandsmusikk og er derfor en av de mest populære pardanser ute på dansegulvet, i godt selskap med swing. Fra foxtrot utviklet etter hvert slowfox seg, en langsommere variant, og quickstep, en raskere. Slowfox utføres med lange, flytende bevegelser og krever mye balanse og perfeksjonisme for å gi et rolig og stilfullt inntrykk. Derfor anser mange dansere slowfox for å være den vanskeligste standarddansen. Som kjent gir øving ferdighet, så for å forbedre danseteknikken din kan det være en god idé å øve nettopp på slowfox. Da vil du etter hvert imponere enda mer når du svinger deg rundt på dansegulvet!

Siden ingen stod klare til å fortsette driften av Swingkråkene i Moss, har nå Vigdis Schjelbred og Jon W. Olsen bestmt seg for ikke å fortsette driften. Beslutningen ble fattet på årsmøtet i går kveld. Paret presiserer at det ikke er noen dramatikk bak;
- Vi trekker oss IKKE fordi Swingkråkene gikk dårlig eller pga. noe missnøye av noe slag. Men tiden er nå inne for at Jon og jeg trakk oss fra driften av Swingkråkene, siden vi nå om kort tid kommer til å sette igang mer aktiv drift av lokalene i Skredderveien 11 på Kambo. Her vil det bli dansekvelder, fester og kurs etterhvert, noe vi håper danseglade venner og kjente vil sette pris på.

Les mer om historien til Swingkråkene i De Danseglade aprilnummer

Har du full kontroll på alle retninger innenfor begrepet streetdance? Kjenner du til house, breaking og boogaloo? Hvis ikke får du vite det nå. Dans.no forklarer begrepene i gatedansenes jungel.

Streetdance
Streetdance er samlenavnet på en stor gruppe gatedanser som alle har sin opprinnelse fra gater og klubber. Ungdommer har i lang tid samles til “battle” for å vise frem ferdighetene sine og lære av hverandre. En “battle” er en uoffisiell duell mellom to dansere eller dansegrupper for å finne ut hvem som er best. Innenfor begrepet streetdance finner vi stilene hiphop, breaking, new style, new school, crumping og clowning. Disse regnes som hiphop-danser. Så har vi “funkstyles” som omfatter popping, locking, whacking og boogaloo. Dancehall og house får også plass under samme tak.

Hip hop
Hip hop er en kultur, livsstil, musikkgenre og dansestil som vokste frem i USA på midten av 1970-tallet og ble på 1980-tallet den moderne popkulturen. Fire komponenter utgjør element som sammen kalles hiphop-kultur: DJ, rapping, breaking og graffiti.

Breaking
Breakdance har sine røtter i USA fra sent 1960-tall. En dansende jente kalles “b-girl” og en gutt “b-boy”. Breakdance krever svært god styrke og mot, da mange av bevegelsene utføres spinnendes på armer, hode og rygg. De land i verden som anses å ha flest breakdansere i verdensklasse er USA, Frankrike, Sør-Korea og Tyskland. De av dere som kjenner til duoen Milli Vanilli fra 80- og 90-tallet, husker dem sikkert som to av verdens beste hiphop-dansere i sin tid.

Boogaloo
Boogaloo er en latinsk stil som tok form under 60-tallets USA og særlig i New York. Stilen var størst blant puertoricanere, cubanere og andre grupper av latinsk opprinnelse. Musikken er en skjønn miks av afroamerikansk RnB, soul, mambo og son montuno, en cubansk musikkstil.

House
House kjennetegnes av mye fotarbeid, som er fundamentet i stilen, i tillegg til freestyling, det vil si improvisering. Stilen har hentet inspirasjon fra bl.a. stepp, latin, afrikansk dans og capoeira. Musikken man danser til, er house-musikk, som er inspirasjonskilden til mange moderne RnB-artister. Stilen er meget populær i Paris og New York.

Locking
En utstikker til den komiske siden er locking, som er en humoristisk og energisk dans med karakteristiske positurer og bevegelser hentet fra tegneseriefigurer. Stilen kjennetegnes av låste bevegelser “locked moves”, derav navnet “locking”. Da stilen ble utviklet, begynte man å lage bevegelser etter ord i musikken, f.eks. “drive” – danseren illustrerer at han/hun kjører buss, ser på klokken til ordet “time”, og peker i forskjellige retninger. Klærne til en locker forsterker stilen gjennom å være fargesterke og komiske.

New Style
Den nyeste stilen av alle streetdanser kalles New Style. Ser du på MTV, er det nettopp denne du ser mye av. Den ligner i stor grad på house, men er egentlig en slags fusjon av alle streetdansene. New Style kan variere en god del, avhengig av hvem som lærer ut stilen. Den inneholder elementer av improvisasjon, men grunnstilen er den samme, og danses til soul-, RnB-, og hiphop-musikk.

Du kjenner vel til den internasjonale hyllesten og feiringen av dansen som finner sted en gang per år? Jo, dansen som sådan har nemlig en egen dag, som i de senere år er utvidet til flere dager. I år feires det i dagene før og etter selve Dansens Dag, som er den 29. april. Dagen ble etablert i 1982 av den internasjonale dansekomiteen, ITI – International Dance Committe Unesco, som en markering av alle typer dans, i alle land, og for mennesker i alle aldre. Hvorfor det ble nettopp den 29. april, er fordi det er fødselsdagen til danseren som anses for å være den moderne ballettens far, Jean-Georges Noverre, som levde mellom 1727 og 1810. Norge har vært med og feiret Dansens Dag siden 1999. Det vil bli danset på gater og torg, og du/dere som har et arrangement, kan registrere dette og delta. Ambassadør for dagene er danser og ballettsjef Ingrid Lorentzen. I fjor fikk Dansens Dag en egen dans, og i år er det koreograf og danser Mattias Jin Budtz som laget koreografien alle kan lære. Video ligger på YouTube. Ta på streetdance-skoene og bli med!

Vals er en selskapsdans og musikkart som går i 3/4-takt. Musikken er som oftest laget i fraser på 16 takter og man bruker 6 dansesteg for å begynne på ny runde, altså 2 takter av musikken. Første og fjerde slaget er betonet (tung) og de andre ubetonet (lett) sånn at pulsen forenklet blir: tung -lett, lett, tung -lett, lett. Den enkle varianten av vals er meget enkel å lære og dette er sannsynlig grunn til at den blitt så populær. De aller fleste har noen gang vært borte i å danse vals, da denne danses på skoleballer og i bryllup. Valsen har sin opprinnelse fra folkedans i Østerrike. Under 1800-tallet spred seg dansen gjennom Tyskland og oppover Norden. Vals, eller  vanlig vals kalles også Standard Vals.

Ulike varianter av vals

Det vi kaller engelsk vals er en moderne variant med opprinnelse fra den amerikanske Boston-valsen, en langsom, flytende vals. Engelsk vals er en av fem standarddanser innenfor selskapsdans. Moderne vals eller slow walz, ligger som grunn i dansetreningen for mange nybegynnere innenfor sportsdans. Den moderne valsen gir god teknikk for de andre selskapsdansene. I slow walz går rytmen saktere og vanlige valssteg passer ikke inn. Det tredje skrittet fører ikke føttene sammen uten skal fortsette bevegelsen. Dette fører paret raskere fremover og selve dansen blir mykere.
En annen variant av valsen er wienervals, og denne fikk sitt navn fra byen Wien, hvor den var mest utbredd. Musikkstykket som blitt et slags signaturmelodi for wienervalsen er “An der schönen blauen Donau”, skrevet av komponisten Johann Strauss d.y. Wienervals danses med en høyrevendning, en venstrevendning, et fremoversteg og et bakoversteg.